onsdag 9. oktober 2013

EU-prosjektet EFFESUS

Skjermbilde 2013-10-08 kl. 13.22.14

Vi på Snekkeriet har aldri sagt nei til et utfordrende prosjekt eller en oppgave, og tar det alltid med strak arm. Like spennende vær gang å møte nye mennesker med nye, kreative tanker som ønsker et samarbeid med oss.

«Vi har aldri sagt nei til en utfordring!»

Like etter Snekkeriet ble gjenoppbygd fikk vi spørsmål fra SINTEF Byggforsk om vi ville være med på et EU-prosjekt.

SINTEF Byggforsk er et internasjonalt ledende forskningsinstitutt for bærekraftige utvikling av bygg og infastruktur. De løser utfordringer knyttet til hele byggeprosessen, og skaper verdier for deres kunder og for samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Et viktig mål for SINTEF er å bidra til en bærekraftig utvikling i næringen.

EU-prosjektet EFFESUS

Europa kan bli leder i CO2 utslippsreduksjon ved å bruke innovative løsninger til den innebygde kulturarv. I følge European Recovery Plan er at en av de tiltakene som må iverksettes for å takle den nåværende krisen, er å investere i energieffektivisering. En rekke teknologier og produkter har blitt utviklet, men mange av løsningene er i akseptabelt for historiske strukturer på grunn av nødvendigheten av å bevare integritet og autentisitet. Derfor er det viktigste målet med Effesus å utvikle og demonstrere gjennom casestudier en metodikk for å vurdere og velge enøk tiltak, basert på eksisterende og nye teknologier som er kompatible med verneverdier. Resultatet skal oppnån gjennom 10 arbeidspakker, utført av et tverrfaglig samarbeid mellom 23 parter fra 13 land.

Skjermbilde 2013-10-08 kl. 15.27.13

Snekkeriet sin rolle for Effesus

Vi er med på å utvikle vinduer med ekstremt lite varmetap i historiske bygninger innenfor hele eu. Vi er i ferd med å lage 5 prototyper for testing på sintef byggforsk. Vi lærer masse av prosjektet som kan revolusjonere bokomfort i gamle hus. Vi gleder oss til å presentere resultatene når prosjektet er ferdig!

 

  1. Prosjektets fulle tittel:Energy Efficiency for EU Historic Districts´Sustainability
  2. Prosjekt varighet: 09/2012 – 08/2016
  3. Prosjektkoordinator: Dr. Isabel Rodriguez – Maribona, Tecnalia Research & Innovation, Spania
  4. Vitenskapelig koordinator: Dr. Britta von Rettberg, Fraunhofer – instituttet for Bygningsfysikk IBP, Tyskland

Les mer på www.effesus.eu

onsdag 2. oktober 2013

Konkurranse!

snekkeriet-tablet.gif

snekkeriet-finn-mobil
Nå har vi konkurranse på facebook siden vår! Gå inn og lik siden vår å del bilde videre å du kan vinne ett egetdesignet spisebord til en verdi av 20.000,-
Snekkeriet Verdal på Facebook!
tirsdag 17. september 2013

Sveitserstil 1840 – 1920

SG104192

Sveitserstil er en stilart som var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1920. Den desiderte vanligste vindustypen i sveitser hus er 4 fags eller 6 fags vindu, kalt krysspostvindu. Det finnes mange varianter av denne typen, de kan ha andre oppdelinger, dekorasjoner, sprosser og buer.

sveitservindu_detaljer

Med sveitserstilen kom de karakteristiske krysspostvinduene, hvor de øverste smårammene kunne åpnes separat. Dette innebar en rekke fordeler fordi vindusløsningene erstattet empirevinduene (foregående stilepoke/sprossevinduer). Empirevinduene hadde som oftest ikke denne utluftingsmuligheten.
Det ble også vanlig med innervinduer, noe som ga en betydelig fobedring av inneklima. I tillegg kom jo også den økonomiske gevinsten med rduserte fyringskostnader.

Farget glass var en vanlig måte å pynte opp vinduene i sveitser hus, men var mer vanlig i dører, vinterhager og de mindre typiske vinduene som skulle være ekstra fine. Inndeling og dekorering av et krysspost vindu kan ofte si noe om når og hvor huset er bygget og av og til om hvem som har bygget det. Vinduene var konstruert i tre, bortsett fra kjellervinduene som var som regel laget i smijern.

Den største feilen de fleste gjør når de skal sette inn nye vindu i et gammelt hus er at de ikke tar hensyn til disse detaljene når de kjøper vindu. Det finnes produsenter som lager moderne vindu med alle de gamle detaljene. De vanligste feilene med moderne sveitserstil vindu er for kraftige ramtre og karmer som gir for små glass og endrer arkitekturen. Andre detaljer kan være metall lister, ventiler, feil hengsler, ingen kittfals, ingen beslag, store klaringer mellom karm og rammer og løse eller overflatiske sprosser. Sveitservinduene hadde ofte enkle profiler på rammer og sprosser, mens poster og losholt var kraftig profilert og utvendig hadde vinduene vann neser på losholt og bunnkarm.

SG104196

Oppdraget vårt

Vi fikk et oppdrag fra Synnøve Tomter fra Kongsberg om å kopiere vindu fra en vinterhage og dører som er i sveitserstil. Huset hennes er bygd i 1927. Vi laget produktene i tettvokst kjerneved furu, les mer om fordeler med kjerneved furu her. Vi har kopiert profilene, kittet med linoljekitt, kvister og falser er grunnet med skjellakk for så og malt toppstrøket med linolje, fra Ottossons, og allbecks under.

Glass

Her har vi brukt sylinderblåst glass, Storstjerne, rødt og blått glass. Syrebehandlet storstjerne, rødt og blått glass var veldig vanlig i dører, vinduer i glassverandaer og vinduer i trappeoppganger i bygårder under sveitserstilperioden. Glasset er nyprodusert etter gammel metode. Alt av glass har vi bestilt igjennom Molo AS , som holder til i Oslo.

Skjermbilde 2013-09-17 kl. 15.08.19

U-verdi

Når det gjelder varmetap i gamle vinduer så er det mange misforståelser, og feilberegninger. Men om man restaurerer eller lage kopier av vinduer så kan man enkelt få redusert varmetap fra enkeltglass vinduer med U-verdi ca. 5,0 og ned til ett varmetap på 1,4 uten å endre dimensjoner og profiler. Varmetapet kan vi redusere helt ned til 0,9! I ett miljøperspektiv er det nok minst like viktig at vinduene er kortreist, laget av norsk trevirke og har lang levetid. Her har nok dagens vindusprodusenter noe å lære! Dagens standard vinduer med importerte materialer og mange lag glass varer ikke lengre enn 7-25 år mens vi har tradisjon for å å lage vinduer som varer i generasjoner.

Skjermbilde 2013-09-17 kl. 15.10.14

mandag 9. september 2013

Idéskaperne bak FRIrom

Mads-Bøhle

Mads Bøhle

Mads jobber som trivselsykepleier for barn og ungdom inneliggende på Barn 4 Kreft- og blodsykdommer, St. Olavs Hospital. Gjennom sin jobb og kontakt med pårørende, så Mads behovet for et stille rom å kunne trekke seg tilbake til på sykehuset, da det er stor mangel på et slikt sted i dag. Mads har fulgt hele prosessen og vært en viktig kontakt opp mot pårørende og St. Olavs Hospital. www.teamtrivsel.no

Web_Sunniva-Vold-Huus-copy

Sunniva Huus Nordbø

Sivilarkitekt utdannet fra NTNU 2011. Maren og Sunniva fanget interesse i Mads sine tanker om et stille rom på St. Olavs Hospital og designet gjennom sin masteroppgave prosjektet FRIrom. Sunniva jobber nå på NTNU, hvor en del av hverdagen består i å detaljprosjektere og følge opp FRIrom fram mot ferdigstillelse.

Web_Maren-Storihle-Ødegård6

Maren Storihle Ødegård

Sivilarkitekt utdannet fra NTNU 2011. Siden Gjensidigestiftelsen ringte mandag 19. Desember 2011 og fortalte at de ville finansiere FRIrom, har Maren og Sunniva lagt ned flerfoldige frivillige timer for å kunne realisere prosjektet. Det er gått nye runder på alle løsninger for å kvalitetssikre et godt prosjekt. Jobber nå hos HRTB arkitekter i Oslo i tillegg til å jobbe med FRIrom.

onsdag 28. august 2013

Fagprøven i gang!

På mandag startet vår flinke lærling, Sondre Moen Haggren, med fagprøven!

30 September reiser han fra oss for å tjenestegjøre i Garden, vi håper han får ett lærerikt år!

Lykke til Sondre!

sg104416-recovered

 

torsdag 22. august 2013

Cecilie Bjørnerem-Brandal beskriver sitt første møte med FRIrom

frirom-logo

Ei MAGISK oppleving

FRIrom er heilt ulikt noko anna rom eg har vore inne i. Lukta av tre skaper ei kjensle av skog og natur. Svak lyd av fuglar som kvitrar og vatn som sildrar forsterkar kjensla. Augene fokuserer på kvistane på veggen ogtranene som heng i taket. Sansane tek over, let tankane mine få kvile ei lita stund. Mitt første møte med FRIrom var ei magisk oppleving.Det einaste vindauget er plassert i taket. Det er seine kvelden dette første møtet. Eg klarer ikkje hugse om det er mørkt på himmelen, men eg har eit heilt klart bilete av stjernene som lyser og blinkar til meg. Som om dei vil seie at alt er godt. Eg ligg på ei god madrass og ei stor god pute og kjenner ein underlig fred senke seg over meg.

Når himmel er klar og mørk kan du uansett sjå stjernene, men om dei ikkje synes er taket i FRIrom dekt av mange små lysdioder som minner om stjernehimmelen.

Utsikta dette vindauget gir er alt anna enn kjedelig og aldri heilt den same. På fine dagar er himmelen blå, det seglar av og til nokre skyer forbi. På gråværsdagar ser du ikkje himmelen for berre skyer. Skyer i ulike formasjonar fyk forbi. Nokre dagar i skjønn forening med regnet som trommar på vindaget. I takt med været og tida på døgnet endrar lyset og skuggane seg inne i FRIrom slik livet også stadig er i endring.

I ei lita stund er eg tilbake i barndommen, liggande på graset, uten dei store bekymringane med blikket festa på himmelen. Skyene dansar forbi, liknar på dei merkligaste skapningar.

Ingen ser at du ligg her. Tårene kan renne fritt, du kan skrike, rope og prate utan at nokon høyrer deg, Her kan du velge å skjerme deg frå den verkelege verda ei lita stund. Her kan du drøyme deg vekk, ta ei sårt tiltrengt pause frå det som er vanskelig. Her er du trygg.

FRIrom kan nok ikkje gjere livet godt igjen, eller skru tida tilbake til den gongen då alt var bra. FRIrom kan heller ikkje ta vekk redsla og opplevinga av det som er låkt. Du må uansett kva du opplever av sorg og smerte, gå gjennom den sjølv. Men FRIrom kan vere med på å gjere sjukehusopphaldet betre ved at du kan få utløp for følelsane dine på ein trygg stad.

FRIrom (http://frirom.no/)
FRIrom er en frittstående, klimatisert paviljong på 9 kvm. FRIrom er gitt som gave til St.Olavs Hospital, til bruk for pårørende og pasienter. Prosjektet er finanisert av Gjensidigestiftelsen (www.gjensidigestiftelsen.no) og ble ferdigstillt i juni 2013.

mandag 19. august 2013

Stilling ledig hos oss på Snekkeriet!

1

Vil du jobbe i vårt team?

Grunnet økende oppdragsmengdde søker vi nå etter faglært maler for oppdrag hos oss på Snekkeriet Verdal AS.

Arbeidsoppgaver:

  • Sprøytelakkering av trapper
  • Linoljemaling av vindu/dør

Kvalifikasjoner/egenskaper:

  • Faglært maler, kan kompenseres med lang erfaring
  • Nøyaktig
  • Punktlig og pliktoppfyllende
  • Fleksibel og initiativrik

Vi kan tilby:

  • Varierende og spennende arbeidsoppgaver
  • Ordnede arbeidsforhold
  • Lønn etter avtale
  • Godt arbeidsmiljø

Virker dette interessant send oss gjerne din CV og kort søknad på evelynn@snekkeriet.as

Frist: 2. September.

Atle Aune, tlf. 740 76 640

fredag 16. august 2013

Steinkjermartnan og offisiell åpning av Oftenåsenstolen

Steinkjermartnan i dag

Martnan er å oppfatte som en tradisjonsrik start på høsten. En ”friplass” svært mange kommer hjem til for det sosiale. Et arrangement som har noe for de aller fleste, men hvor fokus er vridd fra handel til kultur/opplevelser.

Eieren, Steinkjer Næringsforum,  har derfor gitt martnaskomiteen følgende grunnpilarer å jobbe etter:

  • Det skal være en FOLKEFEST – ”det skal koke noen dager på høsten”.
  • Det skal være et MANGFOLD – ”en Twistpose med biter for de aller fleste”.
  • Det skal være HANDEL – ”Lokal handelsstand, egenproduserte varer og ”juggel” i skjønn forening”.
  • Det skal være gode OPPLEVELSER – ”møteplass og fornøyelse for store og små”.

SG104382

Takket være Byggmakker Steinkjer så var vi så heldig å få en kjempe plass i Steinkjermartnan for utstilling av Adirondack.

Det ble en suksess for oss på Snekkeriet, så dette skal vi delta på flere ganger.

Sondre Moen Haggren og Evelynn Skevik avslutter en super martna med belgiske vafler.

Sondre Moen Haggren og Evelynn Skevik avslutter en super martna med belgiske vafler.

Offisiell Åpning

Fredag 09.08 var det offisiell åpning av den store stolen på Oftenåsen. Ordfører på Steinkjer Bjørn Arild Gram fikk æren av å åpne denne dagen.

20130809_131046

20130809_130845

Om Oftenåsen

Oftenåsen som turområde har blitt en stor attraksjon i Steinkjer. Flere titusener besøker området hvert år, og er vel   det enkeltprosjekt i Steinkjer som bidrar til  helse og trivsel i Steinkjer.

Oftenåsen turområde som prosjekt

Peilehytta og området omkring eies av Nord-Trøndelag turistforening.Lokalt er det ei prosjektgruppe som arbeider med utvikling av Peilehytta og området omkring.Nord-Trøndelag turistforening står for søknad om spillemidler og søknad  om bidrag fra andre sponsorer.

Vi oppfordrer alle til å bli medlem av turistforeningen

Turstiene utvikles og forvaltes av «Oftenåsens venner». Oftenåsens venner har egne vedtekter og er godkjent organisasjon i Frivillighetsregisteret.Organisasjonen søker om spillemidler og bidrag fra sponsorer.

Medlem «Oftenåsens venner»

Dersom du ønsker å støtte arbeidet med å utvikle Oftenåsen som turområde oppfordres du til å tegne seg som medlem av «Oftenåsens venner». Livsvarig medlemsskap kr. 300. Jo før du tegner deg jo mer får du for pengene.

Bli medlem på 1-2-3

1. Send e-post med navn,adresse, tlfnr og e-postadresse til: asle.oksnes@norli.no

2. Betal kr 300,- til kto 44100789415

3. Du mottar medlemsdiplom i posten

Det er nært samarbeid mellom turistforeningen og «Oftenåsens venner» i å utvikle hele området.

Snekkeriet Verdal er medlem i Oftenåsens venner, og oppfordrer alle til å støtte turistforeningen! 

torsdag 15. august 2013

Ansatte på Snekkeriet

tirsdag 6. august 2013

@Snekkeriet på Instagram