mandag 20. april 2015

Schieflofuru

I 1782 gikk Ole Pedersen Schieflo med sin gravide kone Berthe, 5 barn, husdyr og flyttegods fra Mokk til Sparbu.

De gikk på vinterstid på skaføre, og under en rast på fjellet så ble det risset inn på ei furu: O:P:S 29. April 1782.

Denne flotte furua står der like godt idag og det er en spesiell opplevelse å raste ved denne furua flere hundreår etter.

Se flere bilder på vår Instagramkonto – snekkeriet

Skjermbilde 2015-04-13 kl. 10.21.01

Gladsnekker´n 🙂

 

onsdag 17. desember 2014

Ny leietaker i Snekkeriet Eiendom AS

10675587_745805535496714_4714208640080511021_n(1)

Vi er kjempe fornøyd med å skrive kontrakt med fotograf Ole Alexander Kirknes! Han vil bli å finne på Industrivegen 2b, i Snekkeriet´s lokaler etter Jul. Vi gleder oss til å følge utviklingen å få til et spennende samarbeid fremover. Dette vil bli bra for miljøet og kreativiteten her på huset! Vi har fra før av Vestvik reklame AS på huset som allerede har et godt samarbeid med fotografen.

 

Ole Alexander er utdannet fotograf  med svennebrev, og har tidligere jobbet hos Fotograf Hattrem i Levanger før han startet for seg selv som Fotograf Kirknes, se www.fotografkirknes.com

Han har tidligere hatt jobber for oss, bl a bildene som vi har brukt på vår hjemmeside!

 

Skjermbilde_2014-12-17_kl_converted

Gladsnekker´n 🙂

tirsdag 16. desember 2014

DIY Den Norske Husflidsforening 1929

10872213_10205283657828939_378547339_n

Den Norske Husflidsforening ble allerede stiftet på slutten av 18oo-tallet, og har levert tegninger av møbler og redskap.

Vi er så heldig at vi har tegninger av Vevstoler, Sleder og møbler!

Kanskje det er noen som har lyst til å få laget soveromsmøbler etter tidsriktige tegningene fra 1929?

Dette må da være datidens Do It Yourself!

 

10846606_10205283658708961_1588864433_n10833918_10205283658268950_1271556641_n961457_10205283658428954_1005590673_n

tirsdag 18. november 2014

Ny lærekontrakt

Endelig har vi fått signert første lærekontrak i år! Ole Jonas kommer fra Byggteknikk, og skal ha 2,5 år læretid hos oss.

Vi gleder oss til å skape en ny håndverker med yrkesstolthet!

 

10799751_10205002595922567_54010852_n-281x500

tirsdag 18. november 2014

Flytting av stabbur

Da er det gjennomført en skånsom forflytning av 1800-talls laftet stabbur.

10417785_780998615268897_8948095321367273840_n

10305180_780998645268894_8717663010863778297_n

10292236_780998708602221_8808478707163273938_n

Tusen takk til alle aktører som har gjort denne etappen til en suksess!

VERDAL TRANSPORTSENTRAL

KRAN & LOGISTIKK AS

 

mandag 6. oktober 2014

LEDIG STILLING

Denne filmen må dere se!! Vi kjenner oss igjen, vi også har alt for lite snekkere i produksjonen for tiden. Ønsker du å bli med i vårt kreative team? Send oss en mail på firmapost@snekkeriet.as eller ring på tlf 900 97 934.

mandag 12. mai 2014

Snekkeriet er nominert til Årets Bedrift!

Fikk en hyggelig e-post i morges der det sto vi var 1 av 5 som hadde blitt nominert til Årets Bedrift!

«Det Gyldne Sagbladet» er trevarebransjens hederspris som deles ut til en bedrift som har utrettet noe som kan være eksempler til etterfølese for andre bedrifter i bransjen. Den kan ha utmerket seg innen markedsføring, teknologi, produksjonsstyring, opplæring, utvikling av mennesker, produkter eller samarbeid.

 

Begrunnelse for nominasjonen

cropped-toppface1rgb1Snekkeriet Verdal AS har 13 ansatte og hadde omsetning på 10,5 mill i 2012. Som navnet tilsier, holder de til i Verdal, hvor de produserer dør, vindu, trapp og spesialinnredning. I tillegg tilbyr de sine rådgivningstjenester innen den kunnskapen og erfaringen de har med treverk. Snekkeriet Verdal er svært engasjer når det gjelder faget og tradisjonelle håndverksteknikker, samtidig som de har fokus på industriell utvikling og effektivisering i produksjonen. De har alltid lærlinger og er opptatt av rekruttering til bransjen. For deres innsats for bevaring av gamle håndverksteknikker var de nominert til Bygg og Bevar prisen 2013. De var også nominert til regionens lærlingbedrift.

Når det gjelder markedsføring er Snekkeriet Verdal helt unik. De går nye veier, er stadig med på nye annerledes prosjekter, (bl.a. har de

produsert verdens største strandstol), og er aktive i sosiale medier. De er og en av svært få bedrifter i bransjen som gjør suksess med sin blogging. De har en lidenskap for treverk og en stolthet for faget som er mildt sagt smittende! Utradisjonell markedsføring og at de går nye veier, gjør at de blir godt lagt merke til både i og langt utenfor egen bransje.

Når det kommer til lønnsomhet, er Snekkeriet Verdal til inspirasjon for hele bransjen. Bedriften var utsatt for en brann i 2010. Til trodd for at hele produksjons bygningen brant, klarte de å beholde store deler av omsetningen. I en tragisk situasjon, klarte de å snu negativt til noe positivt, og startet å bygge opp bedriften igjen. Ved oppsetting av nye lokaler har de valgt å bruke massivtre, og har fått et fantastisk bygg, som er populært i dag både blant leietakere og konfirmanter! De har også klart å øke omsetningen og driftresultatet betydelig etter oppbyggingen, hvor de også har brukt store ressurser på ny maskinpark!

 

Trykk her for å stemme på oss!

Bare medlemsbedrifter i Norsk Trevare kan stemme på de nominerte.

 

Vi gleder oss!

 

torsdag 8. mai 2014

Fremtid i tre

Regjeringen har satt i gang et viktig arbeid gjennom SKOG22 som skal utarbeide en langsiktig strategi for forskning, utvikling, innovasjon og kunnskapsformidling innen de skogbaserte verdikjedene som en oppfølging av Stortingsmelding 39 Mangfold av vinnere – næringspolitikken mot 2020.

Slide3-kjerneved

Strategien skal også omfatte andre viktige tiltak og virkemidler av betydning for næringens konkurranseevne. Trebasert byggeindustri er en stor og viktig del av denne verdikjeden. Ifølge en ny undersøkelse gjennomført av konsulentselskapet Damwad går 51 % av verdiskapning fra våre skogressurser til bygg- og bygningsprodukter.

Norsk trebasert byggeindustri er i en krevende situasjon i forhold til utenlandske aktører, blant annet på grunn av mindre industrielle løsninger og høyere kostnader. For større bygninger er systemer basert på tre generelt mindre konkurransedyktig fordi en har mindre erfaring med denne typen systemer og fordi det er mindre utviklede tekniske løsninger i forhold til konkurrerende systemer i stål og betong. Norske entreprenører ønsker i liten grad ønsker å ta unødvendig risiko gjennom prøving og feiling med løsninger som ikke er godt dokumentert. Vi ser at det da ofte velges materialer og løsninger som er bedre kjent.

FNs klimapanel konkluderer i sin siste rapport (2013) at menneskeskapte klimaendringer vil vedvare i mange hundre år framover. Vi må være forberedt på å håndtere fremtidens negative effekter av klimaendringer og vi må redusere utslipp. Det er to hovedstrategier for å adressere klimaendringene; klimatiltak (redusere klimagassutslipp) og klimatilpasning (øke robusthet mot klimaeksponering).

I det norske forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings) viser forskning at for fremtidens bygninger vil mer enn halvparten av den energien bygningene har behov for i løpet av levetiden, være knyttet til produksjon av materialene til bygningene. Jo mer energieffektive bygninger, jo mindre er energibehovet og også klimagassutslippene i driftsfasen. Byggereglene må i fremtiden ta hensyn til dette.

Samfunnsstrukturen er i endring og vi ser en urbaniseringstrend både internasjonalt og nasjonalt. Flere og flere av oss flytter til jobber i byene. Byene vokser og bygningsmassen endrer karakter, vi fortetter og bygger høyere bygninger

Fremtidens bygninger er en del av samfunnsutfordringen, men også en viktig del av løsningen. Dette er ett tema i Stortingsmelding 28 Gode bygg for eit betre samfunn – ein framtidsretta bygningspolitikk.

Dette betyr at vi må tenke mer på hvilke byggematerialer vi bruker, hvordan de produseres og transporteres og vi må bruke materialene mest mulig effektivt gjennom optimale konstruksjonsløsninger. Dette for å redusere den bundne energien i bygninger (dvs den energien som trengs for å framstille materialene) og følgelig også utslippene.

Bruk av klimarobuste og bestandige materialer og løsninger med lang levetid er viktig for å få ned klimagassutslipp knyttet til bygg. På den måten vil materialbruk til oppgraderinger og vedlikehold av bygninger reduseres. Forespeilte klimaendringer forplikter oss til, allerede nå, å utvikle bærekraftige robuste løsninger for urbane bygninger.

Tre som byggemateriale er en fornybar lokal ressurs med lange tradisjoner i Norge. Tre og trebaserte bygningsprodukter gir generelt lave utslipp ved produksjon. Lokale ressurser gjør det mulig med korte transportavstander. Norge er kjent i Europa for sin klimarobuste trehusteknologi for småhus utviklet gjennom mange år. I forhold til andre land i Europa holder vår bygningsmasse en høy standard med sine robuste løsninger.

For større urbane bygninger har aktører i Tyskland, Østerrike og Sveits fått fram mange eksempler på god arkitektur, konstruksjonsløsninger og konkurransedyktig industriell produksjon av trebaserte systemer. Norge kommer etter, flere nye skolebygg og boligblokker er bygget i tre de siste årene og flere er under utvikling. Internasjonalt samarbeid blant aktører både på forskningssida og i industrien er viktig. Trondheim kommune har gjennom Trebyen Trondheimvært en pådriver for å få til en utvikling. Byen er i høst også vertskap for en stor konferanse om bygging med tre, Forum Holzbau Nordic, hvor prosjekter, løsninger og kunnskap deles.

Framtidens bygninger er en mulighet for skognæringen og trebasert byggeindustri og det finnes gode eksempler å bygge videre på. Men det er et stort behov for å utvikle konkurransedyktige, industrielle og dokumenterte systemer og løsninger for større bygninger. Disse må ivareta både arkitektur, styrke-, stivhet-, lyd- og brannegenskaper samtidig som man ivaretar robusthet og kostnadseffektiv produksjon. Dette krever en langsiktig kompetansebygging både innen forskningsmiljøene, i undervisningen, i treindustrien, blant arkitekter, ingeniører, hos byggevareprodusenter og blant utførende. Gjennom offentlige FoU-programmer er det muligheter for trebasert byggeindustri å ta utfordringen.

Bruk av tre til bygningsformål kan økes vesentlig hvis næringen satser og lykkes med innovasjon og produksjon.

 

tirsdag 21. januar 2014

KURS I VINDUSRESTAURERING

Kun 4 plasser ledig!

 

I regi av Trehusbyen Levanger, Rådgivningstjenestene tilbys kurs i vindusrestaurering for håndverkerer og nevenyttige eiere av verneverdige bygninger.

Kurset som går over 4 dager har som mål å gi kunnskap om hvordan man kan sette i stand gamle vinduer etter antikvariske retningslinjer.

Tidspunkt: 29. Januar – 1. Februar

Onsdag, Torsdag og Fredag 17.00 – 20.00

Lørdag 1. Februar fra kl. 10.00 – 16.00

Sted: Staupshaugen Verksted, Levanger

Kursholder: Atle Aune, Snekkeriet Verdal AS

Målgruppe: Entreprenører, eiere av verneverdige bygninger, og andre interesserte.

Plasser: 12 deltakere

Kursavgift: kr. 750

Påmelding: Innen 24. Januar

Kontakt: Jarle Vangstad, tlf 952 43 868

epost: jarle.vangstad@levanger.kommune.no

tirsdag 21. januar 2014

Arbeidsrom i gammel stil lønner seg

Skjermbilde 2014-01-21 kl. 09.06.51

Under fire lag med plater og tapeter dukket det autentiske interiøret fra 1875 opp. To millioner har det kostet å sette bygården på Møllenberg tilbake til slik den opprinnelig var. Se alle bildene.

Det har vært både møbelbutikk og kontorer. Nå flytter et arkitektfirma inn, og eieren har funnet ut at det er god økonomi i å ta vare på det gamle.

Forvandlingen har vært enorm. Adresseavisen besøkte Bakkegata 1A første gang for ett år siden og nå er vi innom igjen.

– Jeg sto utenfor en kveld i mørket og kikket inn, på de forseggjorte himlingene i taket og lampene som lyste, og tenkte: Yes! Bygårdseier Lars Ofstad smiler fornøyd. Selv jobber han i helsevesenet, og har de siste 15 månedene hatt en bratt læringskurve innen antikvarisk bygningsvern på fritiden. Fra han skjønte at han og familien, gjennom firmaet O. Ofstad & Co AS, satt på en unik bygård, bevart utenom det vanlige.

– Fra 1875 var det boliger her, så flyttet en møbelbutikk inn i 1915. Da ble rommene kledd inn for første gang. Tidlig på 1970-tallet startet min farfar kontormaskinbutikk, med utsalg i sokkelen og kontorer i første, sier Ofstad. Etter hvert tok andre generasjon over, og Lars og søsteren Kari Anne var ofte innom. De siste årene har første etasje stått tom. Far til Lars bor i andre og sokkelen leies ut til butikkvirksomhet. Det er fasade og første etasje som nå er satt tilbake til fordums prakt.

– Gården er unik med tanke på at så mye av det opprinnelige interiøret og eksteriøret er bevart. De fleste har for lengst revet ned gamle dører, vinduer, listverk og stukkatur. Her har det bare vært gjemt bak lag av paneler og tapeter. Det var bare å finne det frem igjen, sier Ofstad. Det er gjort så å si helt uten kompromisser.

Vurderte studenthybler

– Hadde du ikke tjent mer på å gjøre om bygården til studenthybler, på billigste og enkleste måte?

– Det er jo det alle tror, og det de fleste gjør. Bygningen fikk et umiddelbart behov for utbedring av enkelte råteskader, så jeg kontaktet arkitekt og fikk et forslag på hvordan første etasje samtidig kunne ominnredes fra gamle kontorer til en tre-fire hybler. Prisen bare på det ville blitt rundt to millioner. Det kreves mye bygningsteknisk å innfri alle kravene rundt brannvern, krav som gjelder når en bygning skal brukes til bolig. Hvert rom må kles inn som en egen branncelle, med spesialtilpassede rømningsveier. Det er sjelden forenlig med å ta vare på gamle hus. Slike inngrep behøves ikke når lokalet skal opprettholdes som næringsvirksomhet, sier Ofstad.

– Det var søstra mi som sa det først, at her satt vi på en enestående mulighet. En bygård som var i tilnærmet originalstand. Jeg visste ingenting om restaurering av gamle bygg, men jeg kan en del om å søke tilskuddsmidler i jobbsammenheng. Jeg mente å ha sett ett innslag på Dagsrevyen om at noen fikk penger fra Norsk Kulturminnefond. Så en dag jeg hadde litt god tid på jobb skrev jeg en søknad, og vi fikk et positivt svar og 450000 kroner, sier Ofstad.

Restaureringsarkitektene Trond Eide og Bente Egeland ble kontaktet, og snekkerfirmaet Syllstokken ble hyret inn.

Dette er håndverkere som kun jobber med restaurering av gamle hus, hvor arbeidet må utføres med gamle, ofte glemt, teknikker.

RestBakkegt14

Samme inntekt

– Å sette første etasje tilbake til det opprinnelige, og fortsette å bruke det til næringsvirksomhet viste ikke bare å være det beste for huset, men også det mest økonomiske. Nå er vi ferdige, og har brukt to millioner til sammen, både på interiør og fasade, inkludert skifertak, undertak, pipeløp, vindusrestaurering og utvendig kledning, i tillegg til omfattende malerarbeid. Og nesten en halv million av dette er dekket av pengene fra Kulturminnefondet, så det er brukt langt mindre her enn hva vi ville brukt om vi hadde laget hybler. I tillegg har vi fått et lokale jeg er ordentlig stolt av, sier Ofstad.

– Men hybler ville vel lønt seg på sikt, med gode leieinntekter?

– Nei, inntekten blir den samme. Jeg ville kunne tatt rundt 20000 kroner i måneden på hybler. Nå kan jeg leie ut til næringsvirksomhet til samme pris, sier Ofstad.

Arkitektfirmaet Brendeland og Kristoffersen har allerede begynt å flytte inn den ene delen av lokalet, mens en annen del fortsatt står ledig.

Ofstad ønsker også å tilbakevise det han mener er en myte, om at å restaurere på antikvarisk måte er langt mer kostbart enn å pusse opp med nye materialer.

– Mye av materialene er brukt om igjen eller kjøpt brukt, og det koster gjerne en brøkdel av nypris. Av fasadekledningen var for eksempel 90 prosent fortsatt i god stand, selv etter 138 år. Og med riktig ekspertise til jobben har vi kun behøvd å felle inn nytt der det var nødvendig. En del av takskiferen er gjenbruk, og skadet stein er byttet ut med brukt som koster et par hundrelapper per kvadratmeter. Det handler like mye om å vite hva man ikke behøver å gjøre, fremfor å gå i gang i den tro at alt må erstattes. Slik har vi sluppet unna med både mye jobb og mye penger, sier Ofstad.

– I tillegg bevares huset som et kulturminne, det skal vises at det er 138 år gammelt. Jeg har ingenting til overs for gamle hus som fremstår som nye, det blir lett «plastic fantastic» hvor gamle bygningsdeler, gjerne av god kvalitet, byttes ut med nye materialer som gjerne ikke holder samme nivå, og ofte har et annet utseende. Bygningene som omgir oss er en viktig del av kulturen vår, hva hadde byen vært uten Bakklandet og den gamle trehusbebyggelsen? Jeg er opptatt av at kulturen tas vare på, gjennom en strategisk og helhetlig forvaltning av gamle hus og bygningsmiljøer, sier Ofstad.

Arkitektstudenter som behøvde erfaring med restaurering har utført oppgaver som skraping, maling og avdekking av de originale interiørene, under veiledning. De har fått erfaring, og huseiere har kunne benytte engasjerte mennesker til en overkommelig pris. Noe Ofstad mener ble en vinn-vinn-situasjon for begge parter.

Skjermbilde 2014-01-21 kl. 09.08.43

Bygningsvernsenter

Og den som vet hvem som kan spørres kan bli overrasket over at den beste kvalitet ikke behøver være den dyreste.

– Vinduene i hovedhuset er nye, men eksakt kopi av originalvinduene fra bakgården. Arkitekten har målt opp og fått tegnet hvordan de så ut, og sendt en bestilling til Snekkeriet i Verdal. Der går de ut i skauen og finner kjerneved og lager akkurat de vinduene vi ville ha. De er mer elegante, med tynnere rammer, slik de opprinnelig ble laget. Og de koster ikke mer. Heller mindre, på lang sikt. For disse er laget av kjerneved som holder i hundre år, mot limtre og plast som kanskje varer i et par tiår. Det går an å få laget ting i gammel stil som ivaretar dagens krav til isolasjon rimelig og på riktig måte, sier Ofstad.

Og nettopp det er viktig for ham, at det må bli enklere å få kunnskap om restaurering av gamle bygg.

– Utgangspunktet mitt var troen på at det som ville gi mest i profitt var å røske ut alt og bygge opp billige hybler. Men her har vi vist at dette ikke alltid er tilfellet. I tillegg gjør restaureringen utført etter antikvariske prinsipper at miljøfokuset ivaretas, blant annet er det kun brukt linolje- og kalkmaling, helt uten løsemidler og andre kunstige tilsetningsstoffer. Alle materialer er kortreiste, materialene som har reist lengst er kledning som kom fra Namsos. Det er benyttet isofiber som isolasjon, et materiale som er laget av resirkulert avispapir. Skiferstein er kjøpt brukt, piper og brannmurer er restaurert med naturlig kalk og ovenene som ble produsert på Trolla brug mellom 1873 og 1900 er restaurert. Men jeg måtte ha hjelp til å se dette, sier Ofstad. Derfor ønsker han det planlagte bygningsvernsenteret velkomment. Senteret er planlagt som et ressurssenter med ekspertise på bevaring.

– Jeg hadde overhodet ingen bakgrunn eller forutsetning for å klare dette, jeg begynte kun med en heldig kunnskap om å søke penger. Skal du lykkes i et slikt prosjekt må du ha med de riktige fagfolkene, sier Ofstad.

 

Tekst av: Ann Iren Bævre